Reisebrev fra Etiopia 20/11 – 27-11 2012

Etiopia

Areal: 1.140.000 km² (Norges fastland er 323 787 km²)
Klima: To årstider, den tørre (oktober – mai) og den våte (juni – september)
Topografi: Etiopias sentrale platå ligger 2-3000 moh. De høyeste fjellene strekker seg opp mot 4.000 moh.
Befolkning: Offisielt 80 mill. innbyggere
Økonomi: 90% av inntektene kommer fra landbruk
Språk: Over 80 forskjelllige språk. Amharic er offisielt arbeidsspråk
Kalender: Etiopia følger den Julianske kalender og befinner seg i år 2004 mens vi er i 2012

Se video fra turen her

Som en del av en gruppe på 10 personer fra ulike firmaer fra flere land var vi invitert til å besøke Etiopia for å se hvordan kaffen dyrkes og handles i det som regnes som kaffens opprinnelsesland. Vi, Øyvind og Jørgen, startet reisen på Oslo S med en kopp nytraktet økologisk Sidamo gr.2 fra Bit. Koppen var ren, fyldig og lett fruktig, akkurat slik den skal være.

Etter å ha fløyet hele natten med mellomlanding i Kairo kom vi inn over hovedstaden Addis Abeba. Området rundt er ganske flatt og består av platåer, «canyons» og mye jordbruksland. Fra luften ser det ut som et lappeteppe i beige, grønt og jordfarger. På tross av morgensolen kunne vi ikke se selve byen før vi var helt nede på bakken og allerede før landing slo en karakteristisk og gjennomtrengende lukt av bål og eksos imot oss. Forklaringen på at byen er innhyllet i røyk er at innbyggerne brenner søppelet sitt på fortauet hver morgen. En eldre bilpark og enorm trafikk bidrar også godt til at det kan kjennes tungt å trekke pusten.

Hovedstaden Addis er som sagt sterkt preget av luftforurensning. Den kan virke uoversiktlig og arkitektonisk er den en salig blanding av det meste fra enkle skur til moderne kontorbygg. Det er biler, dyr og mennesker overalt.

Den første dagen besøkte vi ECX (Ethiopian Commodity Exchange). Dette er en institusjon som er opprettet på initiativ fra regjeringen og hensikten er å ha en oversiktlig og sikker markedsplass for landbruksprodukter. Her handles kaffe, sesamfrø, mais, hvete og bønner. ECX tilbyr aktørene på markedet et system som bl.a. omfatter gradering, lagring og står også som garantist for sikker betaling og utlevering av varer. Her møtes kjøpere og selgere og vi som besøkende fikk være vitne til en underlig forestilling der menn med klær i ulike farger gjorde tegn med armer og fingre høyt hevet.

ECX - Addis Abeba

Råvarebørsen

ECX - Cupping

ECX - Varehus

ECX - Sortering

ECX

ECX


Neste dag startet med en fem timer lang biltur i sør-vestlig retning. Vi kjørte først igjennom et slettelignende landskap med åser på begge sider. Vegetasjonen besto for det meste av gress, dyrket mark, busker og noen karakteristiske, lave skyggegivende trær. Etter hvert ble landskapet mer slik som det er i høyfjellet her hjemme, okerfarget, steinete og med lite vegetasjon. Veiene inne i Addis er svært dårlige, men her ute på landet er hovedveien svært god selv om man stadig må bremse ned for så å kjøre sikk sakk mellom mennesker og husdyr. Kort tid etter at vi forlot byen dukket de opp, de små, runde strå-hyttene som vi har sett på bilder fra Afrika. Langs veien går det gjetere og gjetergutter med små flokker av kuer og geiter. Eseltransport er heller ikke uvanlig og vi fikk mange bekreftelser på at utrykket «sta som et esel» absolutt ikke er tatt ut av luften. Eseltrukne vogner med høy eller brensel sto stadig på tvers midt i veien på tross av eierens iherdige forsøk på å signalere med kjeppen.

I Sidamo er landskapet annerledes, kupert, grønt og frodig. Alle slags trær og vekster og kaffebusker midt i mellom. Første stopp var hos et kooperativ som samlet inn kaffe fra folk i nærområdet. Kooperativet har en kontorbygning, et uteareal til tørking av kaffe samt en mølle/vaskestasjon. Ved vårt besøk var regntiden akkurat avsluttet og det sto et tyvetalls mennesker, hovedsakelig kvinner og håndsorterte bønnene som lå spredd utover på afrikanske senger. Et ti-talls menn opererte vaskestasjonen.

Coop Fero i Sidamo

"African Beds"

Sortering av bønner

Sortering

Fermenteringstank

Tømming av fermenteringstanker

Tømming av fermenteringstanker

Tømming av fermenteringstanker

Her separeres de gode og dårlige bønnene

Skylling og separering av bønner

Renne for fruktkjøtt

Fruktkjøttet brukes som gjødsel

Malcom fra Fero viste frem skolebøker



Etter besøket på kooperativet dro vi til markedet der medlemmene leverer inn bærene de har plukket på sitt eget område. De får betalt per kilo, inkludert fruktkjøtt og betalingen skjer der og da. Denne sesongen utgjorde betalingen 12 Bir/kg noe som tilsvarer litt over tre norske kroner. Når man trekker fra vekten av fruktkjøttet tilsvarer prisen drøyt seks kroner per kg. Det kan være skummelt å bevege seg inn på en diskusjon om dette er godt eller dårlig og hva prisen skulle vært i en ideell verden, men levekostnadene er ganske beskjedne og man må huske på at prisen settes ut fra hva det er mulig å få igjen for kaffen helt frem til forbrukeren. God norsk industrikaffe koster ca. 120kr/kg noe som gir en pris på en krone og tjue øre per kopp. Dette er overkommelig for de fleste, men likevel synes mange at kaffe er dyrt…

Vi overnattet i Bungalower og om kvelden så vi hyener som ble lokket ut av skogen ved at det ble slengt kjøttstykker ut til dem. De var ikke mer enn 10 meter unna og med en flokk gribber som naturlig følge, gjorde de et ganske sterkt inntrykk i halvmørket.

Gribber

Hyener tar mat fra gribbene


Neste dag satte vi kursen mot Yergacheffe, der vi skulle besøke flere vaskestasjoner og overnatte på byens eneste hotell. Yergacheffe er både en by og en region og vi skulle bo i selve byen som besto av noen få ganske velholdte bygninger, men aller mest av skur og hytter. Flagg og skilt med logo fra internasjonale hjelpeorganisasjoner bar bud om deres nærvær og bekreftet samtidig inntrykket av en viss fattigdom. Her som overalt ellers i Etiopia er det dyr og mennesker overalt og folk bærer ting frem og tilbake og det kan være vanskelig for en utenforstående å se logikken eller forstå hvor og hva de skal. Det er bålbrenning og kjøp og salg av alle slags varer, kjøtt, brensel og landbruksprodukter. Billedlig talt, om du løfter på en gren eller åpner et skap må du regne med at en eller flere personer titter frem.

Etter å ha sjekket inn på hotellet besøkte vi Arisha vaskestasjon. Her var akkurat sesongen startet og de første bærene var kommet inn. Arisha kjøper inn kaffe fra alle som bor i området. De tar imot både modne og umodne bær som de sorterer og henholdsvis soltørker og vasker på stedet. Under vårt besøk beskjeftiget stasjonen et hundretalls personer og kaffen ble håndsortert under lystig sang fra arbeiderne. Her kan det bemerkes at sorteringen kanskje ikke var altfor god og at en mindre del av arbeidskraften var under en alder som ideelt sett skulle være nødt til arbeide. Men også på dette punktet mener jeg at man bør trå litt varsomt frem og kanskje tillate større barn å hjelpe til dersom det ikke helt utelukker mulighet for skole og utdanning. Slik var det også her for hundre år siden. Besøket ble avsluttet med en tradisjonell kaffeseremoni bestående av sterk, nybrent kokekaffe og popkorn.

Kaffebær

Kaffebær



Neste stopp var vaskestasjonen Wote som vi ganske nylig har kjøpt kaffe fra. Vi møtte både eier, formann og folk som bodde i området og som leverte inn kaffe til stasjonen. Den lå i et ganske bratt skogkledd terreng med dårlig veiforbindelse og var ganske enkelt utrustet med en våtmølle, lager og afrikanske senger. Til deres forundring overrakte vi en pose brent kaffe fra Den Gyldne Bønne med påskrift Yergacheffe, Wote, en kaffe som virkelig har reist langt. Her som på Arisha var det nok også rom for forbedringer, kanskje særlig når det gjelder den enkelte bonde/plukker sin kunnskap om kaffedyrking og om markedet. Det kan virke som om deres kunnskap og interesse stopper ved innlevering av bær til møllen og at de ikke tenker så mye på hvordan de eventuelt kan påvirke avlingen gjennom valg av plantetyper og andre agronomiske metoder og tiltak. Årsaken til det kan være at kaffen vokser mer eller mindre vilt og at det bare på et lite område kan finnes opp mot tretti ulike planter som vokser helt naturlig og av seg selv. Det er heller ikke sikkert at man er klar over at det finnes en etterspørsel etter ulike typer og at noe kan gi bedre betalt enn noe annet. Det er staten som eier jorden og siden all handel må gjennom staten eller noen som har lisens til å kjøpe kaffe er det kanskje ikke så vanskelig å forstå at den som rår over noen hundre viltvoksende busker ikke bryr seg om plantens effektivitet og markedsføringsverdi i samme grad som oss.

Som en oppsummering vil vi si at Etiopia er et flott land og et fantastisk, smilende folk. Ved siste folketelling var det 80 millioner innbyggere, min egen uvitenskapelige og etter hvert nokså trettende telling fra bilvinduet, ga meg en indikasjon på at tallet må være minst det dobbelte. Levestandarden er kanskje lav, men humøret er stort sett godt og jeg er glad det finnes andre måter å se livet på. Jeg er også takknemlig for at Etiopisk kaffe er som den er, helt forskjellig fra all annen kaffe. Kanskje den fantastiske smaken kommer fra kulturen og den måten de forholder seg til hverandre og til en av verdens viktigste råvarer.

Se video fra turen her

  Takk for oss!

Jørgen og Øyvind